Site Loader

Vær og klima. Marcus Kaasa, Sander Flikka Jacobsen

Vind

We Will Write a Custom Essay Specifically
For You For Only $13.90/page!


order now

Den enkleste måten å beskrive vind på er luft i
bevegelse. Når vi snakker om bevegelse så er det som oftest i forhold til
overflaten på jorda, Altså vannrett eller horisontalt. Det er også to andre
veier vinden beveger seg. Altså når den beveger seg nedover kaller vi det for
fallvind og når den beveger seg oppover kaller vi det for oppvind. Oppvind er
luft som stiger, altså stigende luft. Dette begrepet brukes ofte innen
luftfart. Det finnes også bak fjellkjeder og større fjell der lufta stiger
kraftig. Det andre typen vi har er jo fallvind. Dette er vind som slår ned fra
store høyder og dette påvirker ofte fly, og grunnen til dette kan være
turbulens som kan være kraftige og farlige. Jeg har personlig opplevd turbulens
mange ganger når jeg har flydd til varmere strøk.

Varm luft stiger selvfølgelig, det er derfor dampen
fra vannkokeren og røyken fra bålet stiger opp i luften. Når det kommer til
kald luft så synker den. Av og til så kan faktisk sjøen bli så kald at
temperaturen synker og andre ganger kan sjøen bli så varm at den varmer opp
luften.  Når varmluft stiger så
forsvinner den fra bakken. Dermed så kommer det kald luft som tar over denne
plassen fra den varme luften. Når luften kommer fra høytrykksområder og drar
for å jevne ut trykkforskjell i lavtrykksområdene oppstår det vind i bevegelse.
Vind er altså luft i bevegelse fra høytrykk til lavtrykk.

Pålandsvind og fralandsvind.

Når det er varmt om sommeren og når solen skinner så
vil bakken bli varmet opp fortere enn havet. Dermed stiger den varme luften opp
til himmelen. Følgene av dette blir et svakt lavtrykk over landet. Når luften
beveger seg og kommer over vannet så vil luften synke. Dermed blir det et
høytrykk over vannet mens det er lavtrykk over landet. Dermed blåser det
pålandsvind som kommer fra sjøen og inn mot landet. Pålandsvinden går mot
høyere når vindhastigheten og temperaturen stiger utover dagen. Når det
begynner å bli kveld så sørger varmestrålingene fra bakken at det blir relativt
kaldere på landet enn det blir i vannet. Havet sin temperatur øker mens landet
blir kaldere og dermed så blir lufta over landet kaldere og lufta over havet
blir varmere. Dette fører da til et høytrykk over landet og lavtrykk over
sjøen. Dette resulterer da som fralandsvind. Denne vinden er litt svakere siden
trykkforskjellen og temperaturforskjellene mellom landet og havet blir mindre
om natta enn om dagen.

Vestavinder og polare vinder

 

 Vestavinden er
vinden som blåser fra vest og mot øst. Norge ligger i det såkalte vestavindsbeltet.
Dette gjør at vinden blåser fra Nordsjøen og inn til Norske kysten på Vestlandet.
 Dette er grunnen til at vi har et ganske
mildt klima som er relativt fuktig. Vestavinden skaper et fuktig klima som gjør
at det er mulig å også bo langt nord i Norge. Vindstyrken kan bli veldig sterk
på kysten.

Polar områdene er noen av de kaldeste stedene på hele
jorden. På disse stedene så synker lufta ned siden det er kaldt, og dette
skaper et stabilt høytrykk. Vinder blåses sørover fra Arktis og nordover fra Antarktis.
Her blir det en liten avbøyning som gjør at den går litt mot øst. Når kalde
polare vinder og varme, fuktige vinder fra vestavindsbeltet møtes så kaller vi
det for polarfronten. Som sagt så ligger vi i vestavindsbeltet.  Dette fører til sterke lavtrykk som skaper mye
nedbør. Dette betyr da at det kommer mye nedbør i vest, altså i Vestlandet rundt
Bergen og Stavanger. I øst så blir det da mindre regn.

Som vi ser så spiller vinden en viktig rolle for klimaet
her på joden. Vestavinden gjør det mulig for oss i Norge å bo langt nord, siden
vestavinden er fuktig og varm. Når de polare vindene og de varme vindene møtes
så skaper dette et sterkt lavtrykk som gjør at det blir regn og sørger for liv
her på jorden.

Kilder:

http://www.yr.no/artikkel/hvordan-oppstar-vind_-1.13796191

Geografiboka. Kapittel 4, vær og vind.

Havstrømmer

Havstrømmer er
vannmasser som blir styrt av forskjellige krefter og presset  rundt i verdenshavene. De ulike kreftene kan
være vind, jordrotasjon, saltholdighet og til og med påvirkning fra månen.
Faktorer som formasjonen i land og havbunn, sammen med andre havstrømmer
påvirker også retning og styrke på havstrømmene.

Havstrømmene kan
deles inn i to hovedgrupper: kalde og varme strømmer. De kalde havstrømmene
strømmer ut fra våre to poler. Grunnen til det er fordi det som kjent er mye
vann som fryser til is og ettersom saltvann ikke fryser like lett til is som
rent vann blir mye av vannet værende og presset ned under isen. Dette skaper det
vi kaller brønnsoner. Brønnsoner er steder der tungt vann synker ned. Temperaturforskjeller
og tetthetsforskjeller skaper også brønnsoner som igjen skaper
dypvannsstrømmer. Når for eksempel saltmengden i saltvann øker i det vannet
fordamper, øker tettheten og vannet blir tungt og synker ned. Bunnvann dannes,
som er næringsrikt. Dette kommer opp igjen i soner når kalde overflatestrømmer
trekker de opp som følge av forskjellene mellom høytrykk og lavtrykk. I og med
at overflatestrømmen trekker bunnvann som er rikt på næringssalter opp til
overflaten, gir dette næring til planter, som igjen gir et rikt fiskeliv. Dette
er viktig for fiskerier i hele verden.

Strømmene på
overflaten skyldes i all hovedsak vind. Allikevel er det også her andre
faktorer som spiller inn. Ved kontinentene svinger havstrømmene av mot høyre på
den nordlige halvkule og mot venstre på den sørlige på grunn av det som kalles corioliseffekten.

Disse havstrømmene
er viktig for livet på jorda både nå, og historisk sett. Da havstrømmene
sluttet å fungere for millioner av år siden, døde rundt 90% av alt liv. Dette
eksempelet viser hvor avhengige vi er av de. Mange dyr og organismer som lever
i og rundt havet er veldig skjøre for temperaturendringer, og en endring p
åbare 2 grader kan utrydde en hel art. De varme havstrømmene fra ekvator, sammen
med de kalde fra Nord- og Sørpolen sørger for at temperaturforskjellene blir
utjevnet. Hadde det ikke vært for varmen vi får fra Mexicogulfen, hadde det
vært betydelig kaldere her. Nedenfor er en illustrasjon av hvordan
strømmene fungerer.

 

 

 

 

Hvordan oppstår nedbør

Sola varmer opp havet
og innsjøene og dermed så fordamper vannet og stiger til atmosfæren og så
danner dette skyer. Når det blir for mye fukt inne i skyene så danner det
regndråper rundt små støvkorn. Når disse regndråpene blir for store, eller når
de treffer fjell så vil disse regndråpene falle ned mot landet og dermed så
oppstår det regn. Vi har flere ulike typer nedbør og vi skal skrive om tre av
de her.

 

Frontnedbør

Når de kalde og varme luftmassene møtes så skaper
dette ikke en jevnt fordelt blanding av de to luftmassene. Dette kommer et
sterkt, markert skille som vi kaller for en front. Grunnen til dette er at de
har begge en forskjellig tetthet. Den kalde luften vil legge seg under den
varme luften. Derfor har vi to typer forskjellige typer fronter, kaldfront og
varmfront.

I varmfronten så klatrer varmlufta seg over den kalde
lufta. Den varme lufta strekker seg som en slak skrånete front som kan strekke
seg over flere hundre kilometer. Når den varme lufta stiger så blir den kaldere
jo høyere den kommer og det kommer skyer og det dannes nedbør. Fronten er
veldig lang og derfor kan nedbøren vare over en lengre tid.

Når det kommer til kaldfront er det denne som gir et
stort dytt og presser varmlufta over seg og skyter den langt opp i lufta. Skyene
her danner et bygevær og siden kaldfronten beveger seg raskere enn varmfronten
så vil ikke kaldfronten holde på lenge men, regnet vil

 

 

 

 

 

 

Orografisknedbør

 

Når den varme luften passerer fjellkjeder og
fjellsider blir den automatisk presset oppover siden på fjellet pga. den kan
ikke gå igjennom fjellet. Når den går høyere og høyere blir luften i kaldere og
det dannes nedbør og skyer. Det er dette vi kaller for orografisknedbør.
Lavtrykkene ved polarfrontene kommer ofte inn mot Vestlandet. Der blir luften
dratt opp mot fjellene og det blir mye skyer og nedbør. Det er derfor store av
deler av Vestlandet opplever mye nedbør og dårlig vær. Når skyene kommer over
fjellet vil den da gå nedover og bli varmere. Denne vinden kaller vi for fønvind
som er en varm vind som blåser ned fjellryggen og varmer opp på veien. Dette fenomenet
er veldig vanlig her i Norge.

 

Konvektiv nedbør

Når solen varmer opp bakken, blir lufta over
bakken varmet opp og stiger til værs. En slik søyle av varme fra oss og opp til
lufta kalles konveksjon. Lufta inneholder fordampet vann
fra åpent vann og landoverflaten. Inne i en sky som skapes av denne effekten,
er det sterk vind oppover. Små partikler av vann fryses til is, og ispartiklene
kan bli løftet høyt opp. I ytterkant av skyer som dette er det sterke
fallvinder. Oss på jorden merker bygeværet som først litt gufsete vind, men så
utvikler det seg gjerne til kraftig nedbør.

Store fallende
partikler, kolliderer med små svevende partikler. Da kan det forestå elektriske
ladninger. Her er det det samme som skjer når vi får statisk elektrisitet av at
vi gnir noe mot hverandre. Mellom ulike deler av skyen kan det oppstå
forskjeller i de elektrisk ladningene og de kan utlades ved at det slår
gnister. Da blir det lyn og torden.

Så lenge massen med
luft er varmere enn lufta rundt, vil den fortsette å stige. Først når
temperaturforskjellene mellom skyen og lufta rundt er jevnet ut, slutter skyen
å stige. Vi sier at disse luftmassene er ustabile. Kraftige bygeskyer kan komme
opp i 10 km høyde.

Tropiske regnskoger
ligger i områdene rundt ekvator der varm, fuktig luft stiger og gir store
nedbørsmengder hele året.

 

Kilder:

https://no.wikipedia.org/wiki/Havstr%C3%B8m

http://juliesamf96.blogg.no/geografi.html

 

Post Author: admin

x

Hi!
I'm Erica!

Would you like to get a custom essay? How about receiving a customized one?

Check it out